Kan sirkulærøkonomi bidra til bærekraftig forbruk og arbeidsplasser?

Tekst: Bianca Marie Nilsen Oppdatert: 09.03.18

 

I Norge er kundene ekstremt prisbevisste og norsk varehandel har bidratt til en kultur som tilsier at så lenge det er billig er ikke det andre så viktig. Men det må en endring til, og det må legges til rette for at man kan tilby spennende jobber innenfor bærekraftig utvikling i norsk handel.

På konferansen «broen til framtiden» blir vi presentert for fremtidens bærekraftige arbeidsplasser, og hvordan det er mulig for oss som forbrukere og arbeidstakere å ta del i denne utviklingen i årene fremover. Et av hovedmålene med konferansen er at det skal legges til rette for 100.000 klimajobber og bremse oljeutvinningen. Men for at dette skal være mulig må vi ha en jobb å tilby de som jobber i oljesektoren, og vi som forbrukere må bli opplyst om hvilke muligheter vi har for å velge bærekraftige tjenester og produkter.

 

Grønt forbruk

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender og Maren Esmark, generalsekretær i naturvernforbundet, åpner med et innlegg som setter fokus på grønt forbruk.

Hvis alle skal leve som oss i vesten, vil forbruket øke drastisk. I U-land må forbruket opp slik at de får tilgang til goder som klær, strøm og vann. Detter betyr at vi i vesten må bli mer bærekraftige og endre måten vi forbruker på.

I løpet av vår levetid forbruker vi i gjennomsnitt 42 mobiltelfoner og 17 tv-er. Tilbake i tid fungerte produkter i mange år, men nå har kvaliteten og levetiden til produktene blitt forkortet. Dette har vært med på å skape kjøp og kast mentalitet. I en undersøkelse har det kommet frem at 7 av 10 ønsker å reparere mobilen sin fremfor å kjøpe ny, og 6 av 10 ville leid verktøy istedenfor å kjøpe det selv.

«Det å leve handler om mer enn å overleve», dette må gjelde for alle som jobber i industrier, hvor vi kjøper varer fra. Når det gjelder noen store klesmerker har produksjonen blitt flyttet til lavkostland som Etiopia. Arbeiderne på disse fabrikkene får ikke nok lønn til å dekke bo og matutgifter. Men vi som forbrukere i vestlige land får muligheten til å kjøpe billige klær på U-landarbeidernes bekostning. Er dette klær vi ønsker å bruke hvis vi får andre mer bærekraftige valg?

 

Norsk handel

Camilla Gramstad, Miljø og CSR ansvarlig i Virke.

I Norge jobber det 370.000 personer i Norsk handel. For å få til en bærekraftig utvikling må handelen være en del av løsningen, og målet til Virke er null utslipp i 2050.

Camilla Gramstad, trekker frem sirkulærøkonomien som en løsning på vårt forbruk, vi må leie, låne og dele mer. For at dette skal være mulig må det komme nye bærekraftige tjenester og forretningsmodeller som legger til rette for at vi kan endre våre vaner og forbruksmønstre. 

En viktig del av denne utviklingen er å få med Akademia og miljøbevegelsen, og tenke ut nye løsninger. Med Digitaliseringen sin fremtreden må norsk handel være forberedt på en ny hverdag og konkurranse fra digitale plattformer.

Camilla sier at det er en positiv endring hos forbrukere, for i 2014 brukte vi faktisk mer penger på tjenester enn varer. Hun avslutter sitt innlegg med å si at hun ønsker seg mange grønne jobber i norsk handel.

 

Byenes rolle

Lan Marie Nguyen Berg, Byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Lan Marie starter sitt innlegg med å fortelle hvor viktig det er å hjelpe innbyggerne med å redusere sitt forbruk., og at politikerne tør å være en stemme for bærekraftig forbruk. Norge har faktisk det høyeste forbruket per person i hele Europa, så her er det mange som kan trå til og endre sine forbrukesvaner.

Lan Marie, mener vi må velge bærekraftige tjenester og produkter som det er mulig å leie, dele, reparere og gjenbruke. Hun forteller gledelig om en butikk på Lindeberg, som barna kaller «gratis butikken». I denne butikken kan man levere det man ikke har behov for og ta med seg noe man trenger. Til denne butikken kommer det barn som skal i bursdag, og her finner de gaver de kan gi bort. Vi må tørre å gi bort en gave vi har brukt, for eksempel en bok vi har lest, leker vi ikke bruker mer, eller klær som har blitt for store eller små.

Målet til Lan Marie, er at Oslo skal bli Europa sin miljøhovedstad i 2019, men for at vi skal få til dette må alle gjøre litt.

 

Lokale tiltak

Janne Gillgren,Organisasjonsrådgiver i naturvernforbundet

Når Janne Gillgren ble småbarnsmor oppdaget hun hvordan forbruket hennes økte. For å begrense sitt forbruk og forbruke mer bærekraftig, begynte Janne å kjøpe brukt og reparere produkter. Janne oppdaget at det ikke er spesielt miljøvennlig å kjøre i 30 minutter for å kjøpe en brukt ulldress, eller kjøpe poser med klær fra Finn.no, og kun bruke noen få av klærne.

Løsningen for Janne Gillgren ble klesbyttedagen.

Klesbyttedagen er 13 april hvert år. Dette går ut på at man bytter til seg klær med andre, man kan få opptil 7 byttekort, som gjør at man kan levere 7 ting og få 7 ting tilbake. Det man leverer skal være så fint at man ville gitt det til sin bestevenn. I en undersøkelse har det vist seg at 60% av befolkningen er positive til å bytte klær. ‘

Hvis du ønsker å arrangere klesbyttedag, kan du lese mer om dette inne på Naturvernforbundet sin hjemmeside.

Videre i denne artikkelen kan du lese om fire bedrifter, som har utviklet bærekraftige konsepter til fordel for deg som forbruker, norsk handel og miljøet.

 

Anders Lennartsson - IKEA
Bærekraftsjef i IKEA Norge.

Anders Lennartsson er opptatt av at handelen har et ansvar og ikke kun forbrukeren.

Ikea vil fortsette å vokse, men de har forstått at planeten har en grense. Ikea kommer til å satse på å bli 100 % sirkulært. Dette vil blant annet innebære lengre levetid på produkter, at de legger til rette for at produkter skal kunne repareres, monteres på nytt og resirkuleres. Et tiltak IKEA har gjort for miljøet er at all bomullen de bruker enten er gjenbrukt, eller har blitt dyrket med mindre vann, kunstgjødsel og sprøytemidler.

Lennartsson never at man burde redusere moms på reparasjon.

 

Åsgeir Helland - Tooler
Daglig leder og grunder i Tooler, infrastruktur for sirkulærøkonomien.

Tooler har utviklet en digital infrastruktur (sharefox.no) for sirkulære tjenester og utleiebedrifter. Den er basert på kundeundersøkelser om en perfekt leieopplevelse. Da må produktene som tilbys ha høy kvalitet og være enkel i bruk.  Man må gi veiledning i bruk eller aktiviteter, ha en enkel kundereise på nett, henting og levering i nærmiljøet og fleksible tidspunkt som passer forbrukeren.

Infrastrukturen muliggjør bestilling på nett, og har fleksible distribusjon og logistikkløsninger. Til forskjell fra annen handel må produkter ikke bare leveres ut, men også hentes inn igjen. Her har de løsninger, som gjør dette kostnadseffektivt å administrere.

Nordmenn bruker 70 milliarder kroner i året på oppussing, så det første som bygges opp på denne plattformen er tooler.no. Den ble lansert i 2017 og er et utleiekonsept der private kan leie proft verktøy, du bestiller på nett og henter leverer i nærmiljøet som på 7-eleven.

De jobber nå med både små og store firma, for å lansere andre tjenester og segmenter innen sirkulær og utleieøkonomi ved bruk av denne infrastrukturen.

 

Vigga Svensson - Vigga
Grunder Vigga - Leasing av babyklær

Når Vigga startet opp i Danmark ønsket de å tilby forbrukeren bærekraftige barneklær, ved å tilby miljøvennlige stoffer, produsert på en human måte. I denne prosessen oppdaget Vigga at forbrukerne ikke brukte klærne på en bærekraftig måte. Et barn vokser åtte størrelser i løpet av de to første leveårene og hvert plagg blir i gjennomsnitt brukt ti-femten ganger. I USA blir det kjøpt 400 % mer klær enn for 20 år siden. De store kjedene selger klær så billig at mange unge danske velger å heller kjøpe et nytt plagg, istedenfor å vaske det gamle.

På bakgrunn av denne informasjonen har Vigga utviklet en ny forbruksmodell som gjør at vi som forbrukere kan bruke de miljøvennlige stoffene på en bærekraftig måte.

Modellen til Vigga går ut på at man betaler en viss sum i måneden og får tilsendt babytøy i takt med hvordan din baby vokser. Vigga har 600 forskjellige hente og leveringspunkter i Danmark, som gjør det enkelt for deg som forbruker å hente og levere klespakken.

 

Yngvill Ofstad - Bergans
Bærekraftsutvikler for Bergans.

Bergans har begynt å tilby uteklær og telt som forbrukeren kan leie. I Bergans satser de på kvalitetsprodukter laget av naturmaterialer, produsert i en tidløs design med formål om at klærne skal blir brukt lengre. Det skal være enkelt å reparere klærne, og i alle dunjakkene følger det med et klistremerke som man kan tette hull med

Bergans har startet opp med «panteposer», som gjør det enkelt å levere inn de klærne man ikke bruker mer. I disse posene kan man legge med en liten historie angående plagget, og Yngvill kan fortelle at de har fått mange koselige historier. Disse klærne blir enten solgt brukt eller sendt til Nepal, fjellfolk til fjellfolk.

 

Broen til fremtiden

Det som tydelig er en rød tråd mellom disse presentasjonene, er at alle mener vi burde leie, dele, gjenbruke og reparere produktene vi har. Håper du ble inspirerte til å tenke mer bærekraftig etter at du leste denne artikkelen, eller kanskje du brenner inne med et nytt og bærekraftig konsept.